Innstillingen fra Kirke- og Skolekomiteen er nu fremlagt. Det gikk som vi ventet. Arbeiderpartiets representanter i komiteen gikk alle som en inn for rettskrivingsnevndens og Kirkedepartementets merkelige forslag. Annet kunde man heller ikke godt vente. Gruppens faglig sett betydeligste mann, lektor Natvig Pedersen, hadde jo vært med i rettskrivingsnevden, og dessuten var det jo han som også hadde vært departementets høire hånd under utarbeidelsen av det endelige forslag, St. mdl. 31.
Venstre, bondepartiet og kristelig folkepartis representanter i komiteen vil får skaen gransket av nye sakkyndige før de tar endelig standpunkt til de enkelte spørsmål. Tiden har vært altfor knapp til at de på skikkelig vis kunde sette sig inn i de mange vidløftige detaljspørsmål. De vil ut på høgsten når de nye sakkyndige har gjennemgått saken komme sammen og legge frem sin innstilling. Heri får de så subsidiær støtte av høires fraksjon.
Så spørs det hvad Stortinget bestemmer sig for. Utenriksminister Koht, den drivende sjel i arbeiet, har gang på gang forsikret at skaen skal gå som fot i hose. Sist han var ute med sine spådommer, regnet han med ca. 90- 100 stemmer. Og de blad som er enig med ham, har vært flinke til å forsikre at flertall er sikret. Det ser ut som de på den måten mener å ta brodden av enhver motstand, at den er nytteløs, at man intet opnår ved resolusjoner og forestillinger o.s.v.
Forleden dag kunde således " Dagbladet" fortelle at "Stortinget vedtar den iår allikevel. "
"-Hverken Lothe av venstre eller Romundstad av bondepartiet har flertallet av paritet sitt med sig i den sak" , heter det så selvsikkert Vi får se.
Men vi håper og venter virkelig at ingen venstremann i tinget vil gi sin stemmer til et så rotet og lite gjennemtenkt og gjennemarbeidet forslag som dette som er lagt frem for Stortinget.
Det er ingen saklig og på vitenskaplig grunnlag utarbeidet innstilling som her legges frem til avgjørelse. Dertil blir forslaget altfor meget preget av en enkelt manns skjønn og sterke hånd. Det er nu også offentlig oplyst at Sigurd Kolsrud i " Noreg" "at ein mann i departementskomiteen sette veto mot at visse andre kom med i arbeidet. Grunnane til denne utestengjing er både pativorne og personlege".
Vi må med full grunn spørre : Er den store allmenhet i landet tjent med at folkets dyreste interesser avgjøres efter slike linjer ? Nei, dertil er saken for alvorlig.
Men på den annen side kaster den jo også et skarpt lys over den heseblesende agitasjon og den hast det har med å få saken bragt i havn. Det er blitt en prestigesak for utenriksministeren og hans parti, ogdem som på nært hold har vært medhjelpere - ja ansvarlige
Og til dette skulde Venstre stå til tjeneste ? Skulde det nogensinne være nødvendig å stå samlet, var det nettop i en sak som denne, hvor man endog vil selve åndsfrihten i landet til livs,og utestenge sleve videnskapen fra å komme til orde. Så trangbrystet kan ikke venstre være. Har heller aldri vært det.
Vi er ikke motstandere av en tilnærming mellem de to mål hvor det naturlig lar seg gjøre, eller en oppnorsking av bokmålet. Tvertimot. Men vi krever at sakligheten og kritikken skal frå komme til orde ad offisiell vei, på like vilkår, før en så viktig kulturell sak settes ut i livet.
Vil bondepartiet -- helt eller delvis -- hjelpe regjeringen i denne sak eller gå i samarbeid med den om en øieblikkelig løsning på grunnlag av St. medl. nr. 31, får det i tilfelle bli partiets sak.
Men la det være alene om ansvaret ! La det ikke få anlednig til å undskylde sig med at Venstre også også var med på det samme.
Venstre bør her som tidligere holde greid linje og ta førerskapet.
Red. Artikkel i Bergens Tidende 21.06 1937
